Hopp til innhold Hopp til hoved meny Gå til Søk Hopp til kontaktinformasjon
Du bruker en utdatert versjon av Internet Explorer. Noen funkjsoner fungerer kanskje ikke som de skal. Vennligst oppgrader for en raskere og bedre opplevelse.

Sporveien består av forskjellige virksomheter

Dette er brødsmuler for å hjelpe deg å navigere


Sporveiens historie

Historien om Sporveien er historien om Oslo. Vi har samlet bilder, film og historier slik at du kan  reise tilbake i tiden - med trikk, buss eller T-bane. God fornøyelse!


 Elektrikken er 125 år! I kapittelet om elektrikken kan du se flotte bilder og lese historiske godbiter fra elektrikkens 125 år lange historie. (foto: privat/LTF)

 

Denne siden vil bli oppdatert med mer spennende innhold - dersom du har bilder du vil dele med oss eller en fin anekdote kan du sende dette til presse@sporveien.com. Du vil se at vi mangler noen årstall på bildene vi har lagt ut. Kan du hjelpe oss med dette, send oss gjerne noen ord!

Vi håper også du vil følge oss i sosiale medier - vi er å finne på både Facebook, Instagram og Twitter. Velkommen!

 

 

Elektrikken

Hopp over det området

Lørdag 3. mars 1894 ble Kristiania den første nordiske hovedstaden som fikk sin elektriske sporvei, en linje som gikk fra Majorstuen til Jernbanetorvet. På disse sidene vil du finne bilder og film som vil kunne glede enhver med et hjerte for Oslo og et hjerte for trikken.

 

 Foto: Privat/LTF. Du finner historien bak dette bildet - og flere flotte fotografier - i fotogalleriet lenger ned på siden

Begynnelsen

Den første turen gikk lørdag 3. mars, til overstrømmende mottakelse der "folket" praktisk talt fløy i synet på hverandre for å komme ombord. Mandag 5. mars, to dager etter premieren,  bringer da også Aftenposten en entusiastisk reportasje fra den store dagen. 

Stuvende fullt hadde det vært fra tidlig morgen til langt over midnatt, passasjerene ble om bord langs hele linjen og ble gjerne med tilbake også for turens skyld. Trikken ble ledet frem av elektrisitet og var den aller første av en etter hvert stor flåte med elektriske sporvogner, som på folkemunne raskt fikk betegnelsen «Elektrikken».

 

Gjengitt med tillatelse fra Aftenposten

7500 ivrige passasjerer

Den første dagen var det 7500 personer som reiste med det nye befordringsmiddelet, og neste dag var tilstrømmingen "endnu større":

"Politiet havde nok med at holde Orden paa Skarerne, der var ferdige til at rive Tøiet af hverandre for allesammen at være Førstemand paa Vognen, og 12 Mand og en Fuldmæktig havde en lang Tid sin fulde Hyre med at holde Befolkningens vilde "Reiselyst" i Tømme", står det å lese i reportasjen i Aftenposten.

Noen måtte sågar bite i det sure eplet og ta til takke med den gamle hestesporvognen for å komme seg tilbake til sentrum, etter å ha gått fra Jernbanetorget og opp til Majorstuen i håp om å få plass på den nye trikken der - uten hell.

Les hele reportasjen om "Den elektriske Sporvei"

Under finner du en gjengivelse av reportasjen i Aftenposten - men en noe mer moderne font enn den du ser i faksimilen over.

Teksten og faksimilen er gjengitt med velvillig tillatelse fra Aftenposten


Fotografier

Hopp over det området

Her kan du se gamle og nyere bilder fra Sporveiens og Oslos historie. Trikken, eller Sporvognen, har helt siden den kom vært et populært objekt for kameralinsene - og var i mange år motiv på en rekke postkort fra Kristiania og Oslo. Kildematerialet her er med andre ord stort, og vi har valgt oss ut noen av de bildene vi i særlig grad har lyst til å vise dere. Samlingen vil vi bygge ut etter hvert, og vi inviterer deg tilbake til flere besøk. (Bildene er gjengitt med tillatelse fra Oslo Byarkiv/LTF/Johnny Vaaga.)

(1895/96) Dette er en av fire vogner som ble bestilt av Kristiania Elektriske Sporvei for levering senere i året 1894 etter at tilbudet viste seg å være en stor suksess. Vognene er identiske med den typen Allgemeine (AEG) vogner som ble satt i trafikk fra starten. Bildet er trolig tatt i 1895-96, på hjørnet av Bogstadveien og Kirkeveien. Bildet er tatt etter at konduktørene kom til, den første tiden ble det kjørt enmannsebtjent med en betalingskasse.

 

(ca 1896) Miljøbilde fra Karl Johans gate. Æresportalen forteller oss at det var storfint besøk i Kristiania og bildet er tatt en gang mellom 1893 og 1896. Sporene er ved møtesporene på Egetorget der inntil tre vogner kunne møtes. Begge vognene trekkes av en enkelt hest.

 

(1898) Fra forberedelsene til dobbeltsporet på Drammensveien i 1898. Abelhaugen til høyre, og Nationaltheatret rett bak fotografen. Bygningen bak strømmasten ble bombet nyttårsaften 1944 og ble revet i ettertid. I dag står Utenriksdepartementets bygning på tomten. 

 

(ca 1900) Her har fotograf Anders Beer Wilse fotografert en av de opprinnelige Allgemeine-vognene ved Skillebekk. Året er trolig 1900, vognen hadde fått nytt nummer i 1899 og skiftet identitet fra 20 til 15. Dette er med andre ord samme vogn som er fotografert i 1895/96 på Majorstuen. Motorvognene fikk motoren demontert og ble benyttet som tilhengere etter 1910.

 

(1901) Her fra vinterberedskap på Thorshaug i året 1901. Mennene som sitter foran på vognen styrte plogskjærene. I bakgrunnen ses bygningen til Torshaug offentlige aandssvageskole - i dag Torshov skole. Skolen ble etablert privat av Johan Anton Lippestad i 1878 som Anstalten for aandelig abnorme piger. Navneskiftet kom i 1899 da skolen ble overtatt av staten.

 

(ca 1905/06) Vi er i Hegdehaugsveien ved krysset Oscarsgate, året er ca 1905/06. Vognen er av typen UEG og på vei til "Thorshaug", som skiftet navn til Torshov en gang tidlig på 1930-tallet. Kristiania Sporveisselskab kjøpte 47 vogner av denne typen i 1899.

 

(ukjent årstall) Dette er en av fem vogner (181/185) som ble levert til Kristiania Elektriske Sporvei fra Skabo i 1909. Dette var de siste UEG-vognene som ble levert. Vognene ble ikke brukt i passasjertrafikk etter 1924 da sporveisselskapene gikk sammen i ett selskap.

 

(ukjent årstall)  Her er et bilde fra den den gangen rimelig travle bygaten Hegdehaugsveien. Begge vognene er av typen UEG, Gasslyktene på bildet er av samme type som var i bruk frem til 1929.

 

(ukjent årstall)  Nå har det aldri gått trikk til Bygdø, selv om planene har eksistert i perioder. Det hindret likevel ikke Sporveisselskabet å bruke det i destinasjonsskiltingen. Holdeplassen som hadde navnet "Bygdø" er identisk med den vi frem til 1982 kjente som Skøyen. Bildet er tatt utenfor vognhall 3 på Majorstuen.

 

(ukjent årstall)  Vi er i Hegdehaugsveien, vognen er en UEG og til høyre i bildet ser vi den staselige bygningen som på folkemunne ble kalt "Homansslottet".

 

(ukjent årstall) Bildet er tatt en gang etter 6. oktober 1905, da har Kristiania Sporveisselskab overtatt Kristiania Kommunale Sporveier. Her er en Schuckertvogn på vei ned Ullevålsveien (med Kampen som destinasjon). Her gikk trikken helt frem til 1966. Bildet er tatt i krysset Ullevålsveien/Akersbakken. 

 


(1915) Stedet er Abelhaugen. Vognen er en 1913/14 modell som Kristiania Elektriske Sporvei hadde 18 stykker av (302/319). Ved opprettelsen av Oslo Sporveier ble de nummerert fra 103 til 120 etter omnummerering i 1925-26. Vognen er tysk av opprinnelse.

 

(1916) Året er 1916, da Kristiania Sporveisselskab tok inn sine første kvinnelige konduktører- årsaken var at store deler av den mannlige arbeidsstykren var kalt ut på nøytralitetsvakt. Stedet er den daværende Homansby vognhall. Den lå i Sporveisgaten 8, stedet der Norges Blindeforbund har sitt hovedkontor i dag. Det ble en kort karriere for de aller fleste av de kvinnelige konduktørene, da krigen var over skulle mennene tilbake i jobb og kvinnene forsvant ut. 

 

(ca 1916) Sagene Ring fotografert i sløyfa ved vognhallen på Sagene, trolig i 1916. To kvinnelige konduktørelever til venstre i bildet. Vogntypen er en kort Siemensvogn fra 1912. Skabo leverte 10 vogner samme år - syv til Kristiania Sporvognsselskab og tre til Kristiania Elektriske Sporveier. Motorvognene hadde elektrisk utstyr fra Norsk AS Siemens-Schuckert, kontrollerne ble produsert i Trondheim. Tilhengervognen er en tidligere UEG motorvogn.

(ukjent årstall) En Schuckertvogn fra Kristiania Kommunale Sporvei på vei opp Ullevålsveien til St.Hanshaugen avbildet på et samtidig postkort. Vår Frelsers Gravlund til høyre, Oslo Katedralskole til venstre.

 

(ukjent årstall) Et vogntog i linje 7Ø, som gikk mellom Homansby og Brynseng. Motorvogn er av typen som internt ble kalt "Kommunalt ombygd", og er en gjenbruk av en tidligere motorvogn fra den kommunale sporveien. Understellet er nybygget i Maskinverkstedet i Homansby vognhall i 1923.

 

(1925)  Bildet er trolig tatt ved femtiårsjubileet til Kristiania Sporveisselskab i 1925. Bildet er tatt foran administrasjonsbygget i Sporveisgata 8. Hvitt luetrekk, som to av de avbildede benytter, skulle ordinært benyttes i sommerhalvåret. Dette er derfor trolig tatt i overgangen på høsten.

 

(1930) Bærumsbanen fotografert i vendesløyfen ved Athenæum i 1930. Banen snudde her i årene 1926 til 1936. I 1937 ble Bærumsbanen og Østensjøbanen slått sammen og trafikkerte strekningen Oppsal til Kolsås. Trikken på bildet er lakkert lys grå.

 

(1950-tallet) Ekebergbanens vogn fotografert på Ljabru slik den så ut etter ombygging på 1950-tallet. Dette handlet om fire vogner (1013/1016). Opprinnelig bygget i 1932/33.

 

(1952)  Her er de splitter nye Høkatogene fotografert før en prøvetur i 1952. Vognene ble bygget ved Hønefoss Karosserifabrikk og levert fra september 1952. Etter flere ombygginger ble den siste tatt ut av trafikk 11. september 1997. 

 

(1960-tallet) Passering av nedlagte Schous bryggeri. Bildet er trolig tatt på 1960-tallet, før oktober 1967 - da forsvant de siste av de gamle vognene fra Grefsen. Skiltet med "Grense Ytre Trafikkområde" angir datidens bomring, som riktignok var gratis. 

 

(1977) Her er Høkatoget fra litt senere i karrieren,førombygging til enmannsbetjening. Fotografert ved daværende Ullevålsalleen holdeplass - første stans etter avgang fra Ullevål Hageby på vei mot endeholdplassen i motsatt ende som lå praktisk talt under Sinsenkrysset.

 

(1975) Dette er én av flere vogner som ble bygget om til arbeidsvogner av Oslo Sporveier på 1950-tallet. Stedet er Skillebekk og året er 1975.



(ukjent årstall) Dette er en vogntype som internt ble døpt "Kylling". Understellet er fra en gammel vogn, mens vognkassen ble bygget som en miniutgave av de da flunkende nye Høkavognene. Sporveien bygget åtte av disse, men de ble aldri noen stor suksess, årsakene var dårlig komfort og dårlige gangegenskaper. Stedet er vendesløyfa ved Sagene vognhall.


Film

Hopp over det området

Her kan du se et knippe flotte, gamle filmer fra Oslo - noen med fokus på trikk og andre med flere driftsarter representert. Og alle med en kjærlighet for byen vår! Filmene er hentet hos Oslo Byarkiv med vennlig tillatelse.

I 1973 fraktet vi 110 millioner passasjerer i året, eller 300.000 mennesker i døgnet (derav filmens tittel). Dette er en perle av en film! Produsert for Oslo Sporveier (som vi het den gangen) og Oslo Kinematografer av Norsk Film AS: 

 

Filmen "Fra Oslo Centrum" tar for seg Oslos omforming fra småbyidyll til moderne og travel storby tidlig på 1950-tallet:

 

Filmen "Buss og trikk" holder det den lover - her er det trikk og buss så det monner! Du får se Oslo Sporveiers historie i kort rekonstruksjon. Byen som våkner til liv og alle som reiser kollektivt til byen, i lange, lyriske montasjer. En dramatisert trikkestans, og et gløtt inn bak kulissene i Oslo Sporveiers daglige arbeid. 


Veterantrikken

Hopp over det området

Vi er glade i veterantrikken vår, og gleder oss stort til den igjen kan kjøre rundt i Oslos gater!

 Mer informasjon om veterantrikken og de andre utleietrikkene våre finner du på utleiesidene våre!


Sporveismuseet

Hopp over det området

På Sporveismuseet kan du reise gjennom Oslos kollektivtransporthistorie! Her kan du se hestesporvognen fra 1875 - samme året som Sporveiens historie begynner - via flere klassiske sporvogner, Holmenkollbanens sporvogn fra 1898 og flere busser helt tilbake til 1924. 

 

 

Bilde: Sporveismuseet

Sporveismuseet holder til i Vognhall 5 på Majorstuen i Oslo, og drives av frivillige i regi av Lokaltrafikkhistorisk Forening.

Museet består av en omfattende vognpark som representerer alle epoker av Oslos kollektivtransporthistorie, og har en enestående samling sporvogner og busser i utstillingen. Museet har også en museumsbutikk som selger sporveisrelaterte effekter.

Adgang til Sporveismuseet er gratis for ansatte i Sporveien.

 



Dette var slutt av innholdet. Footeren starter